Atle Sveen, MNFFF/p
Atle Sveen, Norway. Awarded MNFFF/p in March 2026.
Distorted Nude (Nude portfolio)
Etter å ha jobbet med akt og modeller over flere år var det spennende å finne frem et manuelt ultravidvinkel-objektiv å jobbe på en helt annen måte. Ved å variere avstand mellom kropp og objektiv, og også hva som er nært og langt unna, kan man fordreie kropp og kroppsdeler til å få helt andre uttrykk og skape noe veldig fremmed.
Utfordringen med et slikt objektiv er at det er så mye av omgivelsene som blir med i rammen, og plasseringen av lyskilden uten at fotografen selv lager skygger. Begge deler er forsøkt løst ved å bruke en stor og mørk lagerhall. Et sted jeg liker å bruke også på grunn av kontrasten som asfalten og betongveggene gir mot hudtonene.
Det var naturlig å lage serien i sort/hvit for å fremheve form og tonalitet.
Dette er et prosjekt jeg har drevet med et par år, og et jeg kommer til å fortsette med også. Men følte jeg hadde 15 bilder som passet godt sammen til en serie!
In English:
After working with nudes and models for several years, it was exciting to pick up a manual ultra-wide lens and approach things in a completely different way. By varying the distance between the body and the lens, as well as what is positioned close to or far away, the body and its parts can be distorted to create entirely different expressions—something that feels almost alien.
The challenge with such a lens is how much of the surroundings are captured within the frame, as well as positioning the light source without casting shadows from the photographer. Both aspects were addressed by working in a large, dark warehouse space—an environment I also favour for the contrast that asphalt and concrete walls provide against skin tones.
It felt natural to present the series in black and white to emphasise form and tonality.
This is a project I’ve been working on for a couple of years, and one I intend to continue. That said, I felt I had fifteen images that came together well as a cohesive series.
Click to view gallery:
One light portrait (Portraits portfolio)
Denne serien er også blitt til over noen år! Portretter har alltid fasinert meg, og også gamle portrettmalerier. Dette med å fryse et øyeblikk og prøve å fange personligheten eller deler av personligheten av et menneske er en interessant oppgave. Erfaringen etter en del år med studiofotografering er at det enkleste ofte er det beste. Diffusert dagslys, gjerne gjennom et vindu gir veldig flott lys. Dette oppdaget Rembrandt i sin tid og brukte det fast til sine portrett. Her har jeg derfor brukt en lyskilde med en firkantet softboks, som for å emulere et vindu og dets form. Lyskilden settes veldig nært personen for både få mykt lys, men også for å kontroll over lysspill og skygger. Blir skyggene veldig mørke er det brukt en lys reflektor for å hjelpe til på motsatt side.
Med forskjellige bakgrunner og farger, var det naturlig å gjøre portrettene monokrome for lettere å gjøre serien sammenhengende og med likt uttrykk!
In English:
This series has also developed over several years. Portraits have always fascinated me, as have classical portrait paintings. The idea of freezing a moment and attempting to capture a person’s character—or fragments of it—is a compelling challenge.
Through years of studio photography, I’ve found that simplicity is often the most effective approach. Diffused daylight, preferably through a window, produces a beautiful quality of light. This is something Rembrandt discovered and used consistently in his portrait work. Here, I’ve used a single light source with a square softbox to emulate the shape and feel of a window. The light is placed very close to the subject to achieve softness, while also allowing precise control over highlights and shadows. When the shadows become too deep, a reflector is used on the opposite side to gently lift them.
With varying backgrounds and colours, it felt natural to present the portraits in monochrome, making the series more cohesive and unified in its visual expression.
Click to view gallery:
